Hvordan går det egentlig med innvandringen og integreringen i Norge? En del av debatten preges av forenklinger, misforståelser og feilinformasjon. Hva tror folk flest? Og hva er sant og ikke sant? Bli med når Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rydder i de vanligste påstandene og legger fakta på bordet.

Deltakere her var Snorre Sæther, direktør i UDI, Libe Rieber-Mohn, direktør IMDi og UDIs kommunikasjonsdirektør Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, ledet seansen.

Verden har blitt mer uforutsigbar. Krigene i Ukraina og Midtøsten har skapt store flyktningstrømmer. Kriminalitet over landegrenser gjør at det blir stadig viktigere å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. I tillegg vet vi at autoritære stater bruker migrasjon som et verktøy for å destabilisere og skape kaos.

Hvordan sikrer vi at vi har kontroll på hvem det er som kommer til Norge? Og hva gjør vi for å hindre at utenlandske aktører truer norske interesser?

I denne panelsamtalen deltok direktør i UDI Snorre Sæther, Inga Bejer Engh, assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Cathrine Talleraas, seniorforsker ved Chr. Michelsen Institutt. Samtalen ble ledet av UDIs kommunikasjonsdirektør Kristian Nicolai Stakset-Gundersen.

Mange syrere har opp gjennom de siste 13 årene flyktet fra Syria og søkt om beskyttelse i andre land, og mange har kommet til Norge for å søke om beskyttelse.

I november 2024 så samla flere opprørsgruppa i Syria seg, og i begynnelsen av desember så falt Assad-regimet, og syrere fikk nytt håp.

9.desember, dagen etter det brutale regimet sitt fall, så satt UDI behandlingen av asylsøknader fra syrere på vent. Så etter litt over ett halvt år, så satte Justis- og beredskapsdepartementet disse sakene formelt i bero.

I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med fagleder i Beskyttelse i UDI, og her skal de forsøke å forklare hvorfor sakene ble satt på vent, og hva det innebærer at disse sakene er formelt satt i bero.

Aldri før har så mange fått hjelp av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, som i 2024 – kompetanseteamet hadde over 1400 saker.

Det nærmer seg sommer og sommerferien, og dette er en tid hvor mange reiser til utlandet. Dessverre så opplever noen barn, ungdommer og voksne opplever å bli tatt med til utlandet mot sin vilje eller at de ikke får reise tilbake til Norge, når ferien er over. For noen innebærer utenlandsreisen en risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse.

I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med Cathrin Clark fra UDI, som er den del av kompetanseteamet, for å få gi oss bedre innsikt i det arbeidet dette teamet gjør.

I vår nye podkast snakker vi med forsker og prosjektleder Vilde Hernes fra Norsk institutt for by- og regionsforskningsinstituttet NIBR, om Ukraina - blant om hvorfor ukrainere velger Norge, hva ukrainere tenker om å returnere til Ukraina når krigen eventuelt er over.

Siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, har nesten 90 000 ukrainere har fått kollektiv beskyttelse i Norge, som tilsvarer ca 1.5 prosent av den norske befolkningen.

USA har satt i gang en fredsprosess i Ukraina, med forhandlinger med Russland. Mange eksperter er usikker på om forhandlingene vil føre til en fredsavtale, og derfor er fremtiden til Ukraina fremdeles usikker.

Etter 13 år med krig og terror, fikk det syriske folk nytt håp da det brutale Assad-regimet falt i desember 2024. Det er nå knyttet mye spenning til hvordan det nye Syria vil bli.

Mange syrere har søkt om beskyttelse i Norge, opp gjennom årene og fremdeles i 2025. Nå har UDI satt behandlinga av søknader om beskyttelse fra syrere på vent. På grunn av at situasjonen i Syria fremdeles er usikker.

Vi har snakket med professor ved Universitetet i Oslo, forsker ved PRIO, Hilde Henriksen Waage om Syria - hva skjer nå?

I slutten av september 2024 strammet regjeringen inn, på ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Reglene ble endret, slik at de som søker om beskyttelse, som hovedregel, ikke er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse hvis ditt siste faste bosted var i et område i Ukraina som norske myndigheter vurderer som trygt.

Da UDI gjorde den første vurderingen var det seks områder/fylker som vi anså som trygge. Nå har UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 ble ytterligere syv områder betegnet som trygge.

I denne podkasten forklarer fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, hvordan UDI jobber med dette – svarer på vanskelige spørsmål, for eksempel hvordan vi kan kalle områder i et land i krig for trygge.

Juni 2024 fikk vi ny direktør, Snorre Sæther tok over direktørjobben etter mangeårig direktør Frode Forfang. Han kom til oss fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor han hadde jobbet i nesten elleve år. Men for mange i UDI var ikke den nye direktøren et helt ukjent fjes, han var jo før departements-jobben en UDIst i hele ti år.

Sitt første halvår har han gått opp og ned trapper i våre lokaler på Valle i Oslo og reist til inn- og utland i møter som omhandler feltet vårt. Det har vært en hektisk høst, og Snorre er på vei inn i en like hektisk vår.

Vil du høre mer om hvordan det første halvåret har vært for vår nye direktør, høre mer om hvilke utfordringer Norge, og andre europeiske land, står foran når det kommer til migrasjon – da er det bare å kjør i gang og hør på podkasten vår.